» Ukategorisert

Pizza Margherita

Publisert 21 januar, 2014

2013_Foralldel_PizzaMargerita_2

2013_Foralldel_PizzaMargerita_3

2013_Foralldel_PizzaMargerita_4

2013_Foralldel_PizzaMargerita_5

Pizza Margherita, Margherita, Pizza alla Margherita, eller Pizza napoletano. Kjært barn har mange navn. Jeg blir helt oppspilt bare av tanken, og aner ikke hvor jeg skal begynne når jeg sitter her og skal skrive om denne herligheten. Knasende sprø bunn, solmodne tomater, deilig mozzarella, fersk basilkum og nydelig olivenolje. Det er alt som skal til for å skape en perfekt liten sirkel med italiensk himmel.

Det hele startet helt tilbake i 1883, da koleraepidemien herjet på sitt verste i Italia. Kong Umberto reiste da rundt i landet og passet på at de trengende fikk den støtten de gjorde, og hjalp dem med penger. I 1889 hadde han sin kone dronning Margherita med på en ny slik reise. En del av reisen ble lagt til Napoli. Nå skulle de se om de trengende faktisk hadde fått den hjelpen de trengte.

På denne tiden ble pizza betraktet som fattigmannskost, og ble sett på som en smule uhygenisk. Napolitanerne spiste den tross alt med hendene! Under besøket var dronning Margherita i kontakt med Rafaello Esposito, som drev en velkjent pizzeria i byen. Hun ville gjerne ha ham til å lage en helt nye pizza. Han fikk komme til det kongelige kjøkken, og laget tre ulike pizzaer. En med bare olivenolje, en med småsild, og en med basilikum, tomat og mozzarella. Dronningen falt pladask for den sistnevnte, og Rafaello oppkalte pizzaen etter henne. Etter dette har pizzaen gradvis blitt en en storslagen klassiker, og pizza ble takket være dronningen en akseptert rett blant den voksende middelklassen. Faktisk så henger takkebrevet hennes til Rafaello den dag i dag i pizzerian i Napoli!

Den beste Margheritaen får du selvasagt på en av Napolis familidrevne pizzaeriaer. Hovedårsaken til dette er at pizzaen her stekes på 495 grader i 90 sekunder i vedfyrte ovner. Dette får dessverre ikke alle til hjemme, men man klarer allikevel å lage en kjempegod pizza med en vanlig stekeovn. Og det positive er at vi slipper mye av akrylamiden som lages i disse høytempratursovnene.

Ps: Skal du gjenskape det opprinnelige underverket, kan du bruke tomatsorten Re Umberto som kongen fikk oppkalt etter seg ved det første besøket i 1843. En flott plommetomat! Senere har det blitt utviklet andre egnede sorter, og den aller beste er nok San Marzano. Om sommeren bruker jeg friske, mens nå kjøper jeg bare hermetiserte. Du finner dem i flere delikatessbutikker rundt omkring i landet! Jeg skal for øvrig skrive en liten sak om tomatsorter senere.

Dette trenger du for 4 porsjoner:
Deig:
2 g gjær
3 dl lunkent vann
400 g hvetemel
1/2 ts salt

Fyll:
1 boks hermetiske tomater
1 dl tomatpurre
300 g mozzarella
1 bunt basilikum
salt og pepper

Dette gjør du:

1. For å lage pizzadeigen, begynner vi med å lage en forsats. Dette gjøres ved å røre ut gjæren i 5 ss lunkent vann, før man tilsetter 4 ss hvetemel. Dekk bollen med plast, og la forsatsen hvile i 30 minutter på et lunt sted,

2. Resten av melet legges i en haug i en stor bakebolle. Lag en grop i denne, og hell i forsatsen i gropen. Tilsett salt, og gradvis resten av vannet, mens du elter deigen til den er fast og glatt. Du må for all del bruke kjøkkenmaskin. Dekk bakebollen deretter med et klede, og la den heve i minimum én time.

3.Deigen deles nå i to, og kjevles vha litt mel ut til to sirkler med med ca 28 i diameter. ( I realiteten skal en egentlig bare bruke hendene, og ingen kjevle. Du må gjerne prøve eg!) Plasseres på stekeplater med bakepapir.

Hell av vannet fra de hermetiske tomatene, og skjær de opp i skiver. Ha de i en skål, og bland i tomatpurre før du sprer tomatene utover pizzaen.

4. Legg på mozzarella i skiver, og stek pizzaen på nederste rille i forvarmet ovn på 225 grader over- og undervarme i 10 minutter. Ta den ut, og dryss over basilikumblader som du tidligere har dynket i en god olivenolje. Stek pizzaen videre i 5-10 minutter fø den serveres rykende varme!

Pistasjnøttkonfekt

Publisert 19 januar, 2014

pistasjkonfekt

bilde2

Mørk sjokolade og pistasjnøtter er en herlig kombinasjon som sjeldent slår feil. Som barn kunne jeg ikke motstå sørlandsiskremen med pistasjsmak og sjokoladebiter, men nå som smaksløkene har tatt en noe markant evolusjonistisk utvikling til det mer avanserte, må jeg unne ganen noe litt mer autentisk enn kunstig pistasjsmak og sjokolade med vegetabilsk fett.

Dette er en av mine favorittkonfektbiter, med en deilig og myk kjerne av marsipan, trukket med sjokolade og toppet med grovhakkede sicillianske pistasjnøtter. Utrolig lett å lage, enda lettere å spise opp.

Dette trenger du:
500 g melis
500 g mandler,skoldet og finmalt
1-2 eggehvitter
2 dråper sitronsaft

150 g mørk sjokolade, grovhakket
100 g usaltede pistasjnøtter, hakkede

Dette gjør du:
1. Kok opp vann, og hell det over mandlene. La stå i minst fem minutter, eller til mandelskallene løsner. Hell av vannet og skåld mandlene. La de tørke på et håndkle, før du maler dem til pulver i en food-prosessor. Dette kan ta flere dager i romtemperatur, eller gå relativt fort i stekeovn. (50 grader over- og undervarme)

2. Bland inn melis, 3 dråper sitronsaft og eggehvitter, og kna godt. Pakk inn marsipanen i plastfolie, og la den hvile i noen timer før du triller den ut til en tynn pølse og skjærer den opp i små biter.

Sjokoladeovertrekk:

1. Knekk sjokoladen i små biter, og smelt den over vanmnbad. Med en gaffel «bader» du marsipankulene i sjokoladen, og setter dem på et brett med matpapir, før du strør over hakkede nøtter. La bitene hvile kjøig i minst to timer før de spises. Oppbevares kjølig, og lufttett om de ikke spises samme dag.

Nostalgisk sjokolademousse

Publisert 1 november, 2013

Mousse_2013_Foralldel-7

Mousse_2013_Foralldel

Mousse_2013_Foralldel-9Det er et eller annet med en god gammeldags sjokolademousse som gjør meg skjelven i beina. Om det er den intense sjokoladesmaken, nydelige lukten, eller den luftige konsistensen som smeleter på tungen, vet jeg ikke. Men ett eller annet er det. Og når jeg skriver sjokolademousse, snakker jeg ikke om ferdigversjonene fra butikken som mange nå har begynt å servere, nei jeg snakker om skikkelig nostalgisk sjokolademousse som ble servert på så og si alle restauranter med respekt for seg selv på 80-tallet. Rå egg, en kladd smør, sukker, og god kvalitetssjokolade. Alt blandet sammen til en himmelsk, luftig mousse som smelter silkemykt på tungen, og får deg til å lukke øynene og sukke. Hvor godt kan egentlig sjokolade smake?

Dette trenger du:

300 g mørk sjokolade 50-70 %
150 g smør
4 eggeplommer
6 eggehviter
1 klype salt
4 ss sukker

Hakk opp sjokoladen og smelt den i vannbad. Tilsett smør og rør rundt til du får en glatt og fin sjokoladerøre. Bland inn eggeplommene, én av gangen.
I en bakebolle pisker du eggehvitene med salt, tilsett sukker underveis til du får en fin marengs.
Når sjokoladerøren er mindre varm, vender du inn 1/2 av marengsen og blander. Deretter tilsetter du resten, og folder den forsiktig inn. Moussen foredeles i glass eller skåler, og kjøles ned i minst 10 timer. Serveres med friske bær.

Kremet gresskarsuppe

Publisert 27 oktober, 2013

Jeg elsker høsten. Egentlig så har jeg vel en forkjærlighet for alle årstider, de har jo hver sin unike sjarm, men høsten er allikevel litt spesiell. Den har et eller annet rolig hengende over seg. Det er nesten som om hele kroppen går i en slags avslappende dvale før all julestresset plutselig river en ut fra den euforiske tilværelsen. Men så lenge det varer nyter jeg omgivelsene med trær malt i de flotteste rødnyanser, og kjølig vind mot kinnene.

Når jeg er inne er det ingenting som er mer behagelig enn å sitte sammenkrøpet foran peisen med kasjmirsokker på beina, og slurpe i seg en stor skål med en deilig suppe. Og hvert år har finner jeg meg en favorittsuppe, som jeg ikke klarer meg uten. I fjor var det en nydelig trøffelsuppe med safran, i år er det noe litt mindre jålete, men om ikke deiligere gresskarsuppe. Har rukket å lage den 3 ganger allerede! Serveres med ristede baguetter med aioli på, eller noe anet du syntes smaker godt.

Gresskarsuppe_009

Gresskarsuppe_004

Gresskarsuppe_011

Dette trenger du for 4 porsjoner:
1 passe stor hakket løk
500 g gresskar-innmat, eventuelt gresskarpurre på boks (finnes hos meny i Sannergaten og Ultra på brynt blant annet)
1 boks hakkede hermetiske tomater
3 ss smør/vegetabilsk matolje
1/4 liter kremfløte (du kan eventuelt bruke soyamelk)
1 potte kruspersille (1/2 i suppen og 1/2 til å pynte suppen med før servering)
3-4 dl vann
1/2 ts paprikapulver
1/2 ts malt spisskummen
1/2 finhakket chilli eller 1/2 ts kayennepepper
2-3 fedd hvitløk
Salt og pepper
Creme fraiche til servering

Dette gjør du:
I en tykkpunnet kjele smelter du smør, og tilsetter hakket løk og finhakket hvitløk. Rør rundt og la det stå og kose seg til løken får en fin gylden, farge. Tilsett hakkede tomater og gresskarpurre. Ha i vann, chilli og krydder. La suppen småkoke i 5 minutter før du tilsetter kremen under omrøring. Vannmengden du tilsetter må du regulere selv, avhengig av hvor tykk du vil ha suppen. Jeg liker den tykkere enn vanlige supper, og bruker heller ingen stavmikser i den. Det er selvsagt mulig dersom man ønsker det.

Smak til med salt og pepper, og ha eventuelt i mer krydder. Jeg liker suppen litt pikant, og bruker ofte mer paprika/spisskummen/chilli enn oppgitt i oppskriften Tilsett finhakket persille helt til slutt, og server med en god chilli-olje og friske urter på toppen. Ikke glem creme fraiche før du serverer!

Kremet kantarellsuppe

Publisert 28 september, 2013

2013_Foralldel_Kantarellsuppe_1

2013_Foralldel_Kantarellsuppe_2

2013_Foralldel_Kantarellsuppe_5

På kalde høstkvelder utmerker det seg med en varmende suppe. Og akkurat nå passer det vel ikke bedre med noe annet enn en herlig, kremet kantarellsuppe?

Dette trenger du:
400 g ferske kantareller
2 sjalottløk
4 ss smør
1 ss hvetemel
7 dl grønnsakbuljong
1 dl melk
1 dl tørr hvitvin
200 ml matfløte
1 ss finhakket fersk oregano
1/2 ta karri eller muskat
salt og pepper

Dette gjør du:
Ha smør i en kjele, og tilsett renset og oppskåret sopp i tykke biter. La soppen kose seg litt på middels varme, før du tilsetter hakket løk. Stekes til den er lysegul i fargen.

Tilsett hvetemel og fortsett å røre, før du heller over hvitvin og koker den inn i fem minutter. Deretter har du i resten av væsken.

La suppen småkoke i fem minutter, og smak til med krydder, salt og pepper. Serveres i dype tallerkener med fersk oregano, en kladd creme fraiche og gjerne ristet brød til.

Instagram

Publisert 22 september, 2013

Photo 22.09.13 17 00 54

Følg meg gjerne på instagram, der er jeg dessverre mye mer aktiv enn her på bloggen! Foralldel_

Den internasjonale sjokoladedagen

Publisert 13 september, 2013

Gratulerer med dagen til alle elskere av brunt gull der ute! Jeg mistenker at jeg ikke er den eneste som sitter med sjokoladesaus intravenøst idag. I dag er det nemlig den internasjonale sjokoladedagen. Med andre ord ingen grunn i hele verden er god nok til å ikke nyte et stykke god sjokolade. Bak, kok, stek eller kjøp. I dag skal det spises sjokolade i lange baner! Nedenfor finner du en samling av mine sjokoladefavoritter.

Oppskrift på sjokoladekake
sjokoladekake

Oppskrift på sjokoladefondant
Sjokoladefondant

Sjokoladekonfekt med chili

testar

testar

Sjokoladekjeks med peppermynte
_DSC0134

Sjokoladekake med sjokoladesaus
DSCN8069

Marsipansjokolade
DSCN8508

Sjokoladetrøffel
_DSC0161

Brownies
_KFH8461-1

Sjokoladekrem
sjokoladekrem

Jordbær med sjokolade
_DSC0032

Eksepsjonelt god eplekake

Publisert 31 august, 2013

2013_Foralldel_Eplekake_12

2013_Foralldel_Eplekake_19

2013_Foralldel_Eplekake_7

2013_Foralldel_Eplekake_4

2013_Foralldel_Eplekake_16

Det er ingen hemmelighet at jeg har en interesse for mat som sitter lang inne i hjerteroten. Spørsmålet jeg derimot ofte får, er hvor denne interessen kommer fra. Da pleier jeg som regel å svare at jeg ble unfanget på kjøkkenbenken, og at det hele må ha startet der. Det er sikkert ikke langt unna sannheten.

Det er nok uansett min mor som står bak det hele. Jeg tror egentlig at vi alle har en trang og interesse til å utforske kjøkkenet som små barn. Ingen barn klarer å holde seg unna det mystiske rommet i huset hvor det hele tiden genereres dufter, et kor av forskeliige lyder fyller rommet, og tilslutt, synet av alt fra herlige bakst til nydelige supper i all verdens flotte farger. Selvsagt vil noe slikt lokke til seg små uskyldige sjarmtroll som mer enn veldig gjerne vil selv være med på moroa.

Men så, i dette flotte eventyrlige rommet står det som regel en høy skikkelse og arbeider. Nå er det helt opp til denne, om sjarmtrollet skal jages vekk ned skremmende kommentarer og brannskader og ulykker om barn som har ramlet i kitchenaiden og endt opp som sjokoladefondanter, eller om barnet skal bæres forsiktig opp på kjøkkenbenken og selv få lov å kakke sitt første egg, mele sin første deig (inkludert halve kjøkkenet såklart) eller noe annet spennende. Jeg var heldigvis i kategori to, og som superliten satt jeg alltid klistrert fast på kjøkkenbenken og var min mors iherdige lille kjøkkenhjelper. Og det tok ikke lang tid før jeg plukket opp hva det var hun drev på med, og kunne gjøre en del på egenhånd.

Jeg husker fortsatt den første gangen jeg lagde noe «ordentlig» helt på egenhånd. Det var en tidlig søndagsmorgen, da jeg var i tidlig barnehagealder. Mens resten av familien lå og sov, dro jeg en av kjøkkenstolene bort til kjøkkenbenken (jeg nådde jo ikke opp dit helt enda) fant frem egg, smør, melk, og alt annet som måtte til, og stekte vafler til hele familien. Og det helt uten noen form for oppskrift. Og slik fortsatte det, vær søndag sto jeg opp tidligere enn alle andre og lagde frokost. (Ps: jeg oppfordrer ikke folk til å gjøre det samme med mindre man virkelig kan holde barnet under oppsyn, det er ingen tvil at ulykker forekommer, særlig med små barn)

Så var det neste skritt. Min mor lager verdens beste eplekake. Og det er vel kanskje noe alle sier om mødrene sine, men i mitt tilfelle er det faktisk sant. Eplekaken hennes er den beste som finnes, og vekker begeistring hos alle og enhver som får smake den. Superhøy, saftig og så utrolig luftig at den tar pusten av de aller fleste. Særlig når den sereveres med vaniljesaus, nypisket krem, eller vaniljeis. Den lages av en røre, og ikke en deig slik jeg vet mange andre gjør. Dette var den første kaken jeg prøvde meg på som barn, og den endte opp som et kneippbrød. Selvsagt ga jeg meg ikke med det første, og etter et par hundre forsøk smaker min i dag minst like godt som min mor sin. Med epletrærene i hagen fulle av saftige epler passer det vel perfekt å bake denne på en strålende søndag som denne?

Dette trenger du: 2 egg, 210 g sukker, 200 g hvetemel, 180 g smør, 1 ss solsikkeolje, 2 ts bakepulver, 2 ts vaniljesukker, 1-2 ss melk, 2-3 grønne epler (uten skall og i tynne skiver), og 1 ss sukker og 1 ss kanel blandet i en skål.

Dette gjør du:
1. Pisk egg og sukker stivt, ha i mel og smeltet smør vekselvis, og rør inn halvparetn av kanel- og sukkerblandingen, olje, og bakepulver og vaniljesukker tilslutt.
2. Smør en springform (22-24 cm), og fordel røren i denne. Legg eplesvier sirkelvis i røren, og stikk dem gjerne litt ned. Strø over resten av kanelet/sukkeret, og stek kaken i omtrent 20-30 minutter på 180 grader over- og undervarme.

Det varier veldig med stekietid avhengig av størrelse på formen, og man må bruke en liten tannpirker som man stikker i midten av kaken som indikator. Er den fortsatt flytende i midten må den stekes videre. Dersom røren fyller formen veldig godt, og en overstiger steketiden veldig, kan det være lurt å steke kaken påmidterste rille først, for og så flytte den til nederste rille, og eventuelt dekke den med et bakebapir etterhvert så toppen ikke svir seg.

,

En smak av Oslo

Publisert 30 august, 2013

Som de fleste av dere sikkert har fått med dere, har Taste of Oslo inntatt byen, og kontraskjæret ved festningen er plutselig omkledd til et kulinarisk Mekka. Landets stjernekokker har inntatt plassene, og er klare til å servere deg de herligste matretter så du virkelig for kjent på smaken av Oslo. Bortsett fra det kan du selv delta på ulike programmer med matlaging, eller bare slappe av med et glass vin og nyte en av de mange spennende hendelsene som skjer på hovedscenen.

Før festivalen ble offisielt åpnet i går, var vi invitert til et lite arrangement for å få en forsmak på hva de kommende fire dagene skulle inneholde. Med litt matlaging, bobler som fløt fritt, og gode venner som Anne Brith og Charls var det godt å ta seg en aldri så liten pause fra lesingen.

_DSC0100

_DSC0108

_DSC0112

_DSC0114

_DSC0116

_DSC0124

_DSC0130

_DSC0138

_DSC0139

Ferrerorocher-milkshake

Publisert 31 juli, 2013

Varmen har lagt seg som et lokk over Oslo, og jeg gjør ikke stort annet enn å ligge i solen og gå fra en sjokoladenyanse til en annen når det kommer til hudfarge. Akkurat nå ser jeg ut som en 64 % Manjari fra Valrhona, og ikke er det lenge til jeg ser ut som en 100% Gran Cru fra Villars… Uansett, dehydrert som jeg er orker jeg ikke å skrive et uendelig langt innlegg og kommer derfor til poenget umiddelbart.

For litt siden var jeg i London, hvor jeg fikk smake en liten søt herlighet. Nemlig en nydelig milkshake laget av et tonn iskrem, krem og nydelige ferrero rocher. Dette er en sak man bruker som dessert vel å merke, og anbefales ikke som noe en konsumerer mer enn 2 ganger i året.

Men altså, ikke la dere skremme av all pjattet om usunnhet. Denne må prøves. Det er en herlig tørsteslukker i sommervarmen, og jeg kan love at du ikke har smakt maken. Den slår det meste av milkshake dypt ned i glassene.

7-dwlw-At6FkbDhgkmf13mIS53Mgno7XJ-Dg4QWPNws

8f-mEB9b80cAh8C02Rgd2GJAU0KbasJp7ON9k67W4b8

AHgF6K-PsfJCFOYs9c-mLjfYGkbOfo6xwiL3K86S9IE

aZuKsvRztV7uhm7vLpRX3S_WfhNbG_7Nm-j0QbsXGYM

lSqL6FGoqSYJdtXJUDt_fGV4APvGPcPXH5Jn_oDeVcg

MKGI4StHy4WGEN1gY5yfN3tJKB1zo8ApY8iQxDHjL4Y

s4IPx6E8VCjss4VMk2nvFaZiQ1OgK5t8sH5MnlPLi1c

Dette trenger du får to glass:

2 dl vaniljeis/sjokoladeis
8 ferrero rocher
2 dl helmelk
litt pisket krem
1 ss nesquick (Kjære Valrhona, beklager dette sidespranget, du er frmedeles den eneste jeg elsker høyere enn himmelen)

Ha alt bortsett fra pisket krem i en blender, og kjør det til du får en luftig shake. Ikke over-blend, da blir den bare tyntflytende. Toppes med pisket krem og serveres umiddelbart.